Jeg ringte Jan Fredrik Iversen. To uker i forveien hadde vi en tur på Eidskogen for å ringmerke løvmeis og sjekke kattuglehekking, og vi avtalte å finne på noe igjen hvis det skjedde noe spennende. Selv om han var på rundtur i Østfold brukte han ikke lang tid på å bestemme seg. Vi møttes på Magnor og samkjørte til Kolemoen.
Vi bestemte oss for å vente på nattravnen. Det vil si at vi ikke spilte lyd eller gjorde noe spesielt for å finne den. I mellomtiden satt vi opp to mistnett i området, et stykke fra hverandre. Dette ville kunne gi oss mer enn én mulighet dersom vi skulle mislykkes på den første.
Klokka 22.45 hørte vi en kort strofe, kun noen sekunders velkjent nattravnlyd. Så mer lyd. Det var magisk. Det var fortsatt ikke helt mørkt, men vi bestemte oss for å starte lokking ved nettet. Dette var nok en tabbe. Selv om det medførte at vi fikk beskuet fuglen godt i mange minutter, oppdaget den nettet vårt og unngikk det elegant for hver runde den gjorde. Den satt seg til og med like godt på den ene nettstanga. Da fuglen tok en ekstra svingom ut av området, fortet vi oss å pakke ned både nett og lydutstyr. Vi bestemte oss for å vente til sommernatta var på sitt mørkeste, og i stedet ta i bruk det andre nettet vi hadde gjort klart.
Og mørkt ble det. Et skylag kom drivende etter en liten time og hjalp oss litt ekstra med det. Vi gjorde en rask justering av nettet før vi startet, basert på hvordan vi så fuglen oppføre seg under det første forsøket. Midt i det hele fløy en rødstrupe i nettet. Vi plukket den ut, og skrudde på nattravnlokkingen. Det tok bare et minutt eller to, så fløy nattravnen inn akkurat der vi planla.
Nattravnen ble ringmerket, sjekket og fotografert før vi sendte den tilbake ut i natta. Og i det samme kom regnet igjen. Vi hadde akkurat fått den luka vi trengte.
Ringmerket (2 individer, 2 arter):
Nattravn 1, rødstrupe 1
